Slik fikk Tor-Arne styrke
til å klare seg gjennom cellegiftkurene
Levde det gode liv
Tor-Arne Leithe levde et godt liv på Kongsvinger, sammen med sin samboer. Så fikk han testikkelkreft. Diagnosen snudde livet på hodet, og han ble livredd for å miste alt.
Beskjeden som endret alt
– Hele verden raste. Legene forklarte, men jeg fikk ikke med meg noen ting, forteller han.
Han var 32 år da han fikk beskjeden som skulle gjøre at livet slik han kjente det, aldri ble det samme igjen. Tor-Arne jobbet som sykepleier, hadde gode venner og levde et godt liv sammen med samboeren sin i Kongsvinger.
– Alt i livet var liksom på stell, og nå ble Jeg livredd for å miste det jeg hadde.
En kveld i februar 2017 kjente Tor-Arne at det var kommet en forandring i den ene testikkelen. Den var mye hardere og større enn den pleide å være. Som sykepleier skjønte han med en gang hva det kunne være. Tor-Arne søkte på nett, og uansett hvordan han vinklet søket, dukket det samme treffet opp på skjermen: «Testikkelkreft».
Klarte ikke å si ordet "kreft"
– Jeg kontaktet fastlegen dagen etter, som sendte meg videre til ultralyd. Svaret fikk jeg med en gang. Hele testikkelen var full av kreft, forteller han.
Tor-Arne husker lite fra besøket hos legen. Og da han skulle gi beskjeden til foreldrene sine, gikk han tom for ord.
– Det stoppet helt opp. «Jeg ringer for å si at jeg har ...». Jeg klarte ikke si ordet "kreft", forteller han.
Tre dager senere ble Tor-Arne ble operert på Radiumhospitalet. Han følte seg i fin form, og tenkte at nå er det verste over.
Fra helsepersonell fikk han gode, faglige råd om å bygge seg opp med næringsdrikker, for å forberede kroppen på cellegiftkurene som skulle starte noen uker senere. Disse velmenende rådene avfeide han lett. Han som var så ung og "frisk" trengte da ikke dette!
– Jeg er sykepleier, og godt kjent med bruk av næringsdrikker til syke eldre. Jeg derimot, var jo ung og "frisk" og ville vel ikke bli så alvorlig syk? Dessuten hadde jeg en plan for hva jeg skulle spise dersom jeg mistet appetitten etter kjemoterapien, og tenkte at dette skulle jeg klare fint.
Mistet matlysten
Det gikk imidlertid ikke helt som Tor-Arne hadde planlagt.
– Allerede dagen etter første cellegiftkur var jeg helt slått ut og ville bare sove. Jeg orket ikke å spise, og det lille jeg klarte å drikke smakte bare metall. De rundt meg prøvde å motivere meg til å ta næringsdrikker, men det føltes som et nederlag og jeg var ikke en gang interessert i å prøve. Dessuten forventet jeg at dette ikke skulle smake godt, forteller han.
Næringsdrikk ble redningen
- Da jeg etter et par dager så meg i speilet og oppdaget at jeg hadde mistet håret, innså jeg endelig at jeg faktisk var syk, og trengte næring for å komme meg. Det føltes som et stort nederlag, men da jeg var alene og ingen andre så meg, tillot jeg meg selv å smake på næringsdrikken med skogsbærsmak som var plassert på nattbordet mitt.
Han ble overrasket over den gode, rene smaken.
- Til min overraskelse smakte drikken godt. Fresubin med skogsbærsmak smakte frisk og rent, akkurat som navnet tilsa.
De dagene Tor-Arne ikke klarte å ta til seg næring ble denne næringsdrikken redningen.
– Jeg var jo skeptisk i utgangspunktet, men da det faktisk viste seg å smake godt, var det lett å få drikken ned. I perioder var det dette som funket for at jeg skulle få i meg næring, forteller han.
Næringsdrikken ble et lite halmstrå å holde i for Tor-Arne, det ble noe som ga ham krefter til å komme seg etter cellegiftkurene.
Samboeren betyr alt
– Jeg skulle ønsket at jeg hadde latt mine fordommer ligge, og tatt imot faglige og gode råd om å bruke næringssdrikker tidligere. Det hadde kanskje gjort at jeg hadde tålt cellegiftkurene enda bedre, og kommet meg raskere.
Tiden etter operasjonen og cellegiften var både lang og tøff.
– Samboeren min har vært en utrolig god støtte- og medspiller. Han gjorde alt for å friste meg med de lekreste retter i denne tiden. Det var imidlertid næringsdrikkene han hentet på apoteket for meg, som ga meg den næringen jeg trengte. Han betyr alt for meg, sier Tor-Arne.
Hør Tor-Arne fortelle sin historie
«Jeg vil leve livet maks ut»
I dag er Tor-Arne kreftfri og tilbake i jobb som sykepleier. Han har fått nytt perspektiv på livet og sier ja til det meste. Amatørteater er blitt hans nye hobby.
Og selv om veien hit har vært full av både oppturer og nedturer, ser han lyst på livet i dag:
– Jeg innser at min tid på denne jord er verdifull. Jeg sier hva jeg mener og hva jeg står for, og hvis du ikke liker det, så kan du finne noen andre å henge med. Man har så kort tid på denne jord, så jeg vil leve den maks ut.
Tidligere kreftpasienter deler sine personlige historier