En god ernæringsstatus gir et godt utgangspunkt

Helsepersonell med ansvar for ernæringsoppfølging vil tilpasse rådene etter dine individuelle behov og utfordringer. Sammen med deg vurderes ernæringsbehovet og aktuelle tiltak underveis. Følg rådene fra lege, klinisk ernæringsfysiolog og annet helsepersonell.

Tips til ernæring under kreftbehandling

Behandling kan påvirke både appetitt og matglede. Små justeringer i hverdagen kan gjøre det lettere å dekke kroppens ernæringsbehov.

  • Velg næringsrike drikker i tillegg til vann når matinntaket er redusert.
  • Benytt anledningen til å spise når du kjenner deg sulten eller får lyst på mat.
  • Prøv ulike smaker, konsistenser og retter for å finne det som fungerer best for deg.
  • Ta deg god tid ved måltidene og skap en rolig og hyggelig måltidssituasjon.
  • Del gjerne måltider med familie eller venner hvis det føles godt for deg.
Kvinne som sitter på kafe med en kopp kaffe og en fresubin næringsdrikk på bordet

Hva god ernæring kan bidra med

  • Mer energi i hverdagen
  • Opprettholde styrke og funksjon
  • Bevare muskelmasse
  • Støtte kroppens ernæringsbehov under behandling
  • Bidra til økt velvære og livskvalitet
Person som spiser mat tilsatt fresubin næringsdrikk

Endringer i smakssansen er vanlig under og etter kreftbehandling. Dette kan være en bivirkning av cellegift eller strålebehandling, og er som regel forbigående.

Mange opplever at maten får en metallisk smak. Hvis dette skjer, kan det være nyttig å prøve plastbestikk i stedet for metallbestikk.

Det er også helt normalt å foretrekke noen få matvarer i en periode. Gi deg selv tid, og fokuser på maten du synes smaker godt og er lettere å spise. For de fleste vil matlysten og smakspreferansene gradvis endre seg over tid.

Når det er vanskelig å få i seg nok mat og drikke, kan orale ernæringstilskudd være et alternativ for å bidra til å dekke kroppens ernæringsbehov.

Hvis du har utfordringer med å tygge eller svelge, kan det være lettere å velge myk eller flytende mat, som supper, puréer, yoghurt eller godt kokt pasta. Mange opplever også at svært varm eller svært kald mat og drikke kan være ubehagelig.

Sure mat- og drikkevarer, som enkelte fruktjuicer, kan irritere følsomme slimhinner i munn og svelg. Det kan derfor være lurt å prøve seg fram og velge mat og drikke som føles behagelig å spise.

Dersom du har utfordringer med å få i deg nok mat eller drikke over tid, bør du snakke med lege, klinisk ernæringsfysiolog eller annet helsepersonell. De kan gi råd om kosthold og eventuelle ernæringsløsninger som er tilpasset dine behov.

Hvis du opplever tretthet eller nedsatt appetitt, kan det være lurt å spise når du føler deg best og har mest lyst på mat. Mange synes det er lettere å spise små måltider og mellommåltider gjennom dagen fremfor noen få store måltider.

På dager der formen er bedre, kan du benytte anledningen til å spise litt ekstra dersom du har appetitt. Det kan også være hyggelig å gjøre måltidene til en rolig og positiv stund, gjerne sammen med andre.

Når energien er lav, kan det være nyttig å ha enkle måltider og matvarer lett tilgjengelig, slik at det blir lettere å få i seg mat og drikke gjennom dagen.

Forstoppelse og diaré er vanlige plager som kan påvirke appetitten og matinntaket. Det kan være nyttig å sørge for nok væske og tilpasse kostholdet etter hva som føles best for deg.

Hvilke kostholdstilpasninger som passer best, er individuelt. Helsepersonell kan gi råd basert på dine behov og forutsetninger.